Hoved Produktivitet Hvordan Corporate-Speak gjør deg dum, ifølge vitenskapen

Hvordan Corporate-Speak gjør deg dum, ifølge vitenskapen

Horoskopet Ditt For I Morgen

De fleste er klar over at hjernen din styrer ordene du bruker. En klar, presis tenker har en tendens til å kommunisere ved hjelp av klare, presise ord. Derimot har en uklar, forvirret person en tendens til å kommunisere med upresise og forvirrende ord.

Det folk ikke skjønner er at ordene du hører også forteller hjernen din hvordan du skal tenke.

Det kalles nevroplastisitet. 'Hjernen din gjenskaper seg kontinuerlig og kobler om sine nevrale forbindelser, som reaksjon på det som skjer rundt deg, inkludert ordene du ofte hører (og bruker).

Hjernen din bruker ord for å identifisere, kategorisere og prioritere tanker og følelser, og derved gi dem kontekst og ordne dem i meningsfulle fortellinger.

For eksempel en studie publisert i tidsskriftet Sosial kognitiv og affektiv nevrovitenskap skannet folks hjerner mens de gjentok positive bekreftelser. Forskningen viste at:

'Deltakere som ble bekreftet (sammenlignet med ikke-bekreftede deltakere) viste økt aktivitet i viktige regioner i hjernens egenprosessering (medial prefrontal cortex? +? Posterior cingulate cortex) og verdivurderingssystemer (ventral striatum? +? Ventral medial prefrontal cortex).'

Med andre ord, å høre og bruke positive ord endrer tankemønstrene og til slutt oppførselen din.

Et annet eksempel på nevroplastisitet kan sees i samfunnet generelt, hvor en stor andel mennesker bruker et daglig verbalt kosthold av konspirasjonsteorier, falsk resonnement og 'alternative fakta'.

Å lytte til slikt materiale regelmessig (og gjenta det til andre) skaper nevrale veier og tankevaner som gjør det vanskelig og noen ganger umulig at slike mennesker tenker logisk og tydelig. De blir immun mot fakta, som er en form for dumhet.

Det samme gjelder i næringslivet når folk bruker mye bedriftstale.

Som alle som har vært i virksomhet i lengre tid vet, er antall forretningsord i en presentasjon eller et dokument omvendt proporsjonalt med skaperens intelligens. (Dilberts spisshårede sjef er et arketypisk eksempel.)

Men her er problemet: på grunn av nevroplastisitet, jo mer du blir utsatt for bedriftstale, jo mer begynner det å påvirke hvordan du tenker. Sagt på en annen måte, i den virkelige verden, ville Dilbert til slutt absorbere ordforrådet og tankeprosessene til sjefen sin.

Jeg har definitivt sett dette skje.

For eksempel har jeg møtt ellers intelligente mennesker, etter å ha jobbet med ledelseskonsulent, er overbevist om at uendelig formbare begreper som 'forstyrrende innovasjon', 'forretningsøkosystem' og 'samarbeidskultur' har objektiv verdi.

En slik terminologi er selvfølgelig vag til meningsløshet. Dessverre, når folk blir utsatt for disse tingene på daglig basis, mister hjernen tilsynelatende sin medfødte evne (vanlig blant tenåringer) til å umiddelbart identifisere åpenbar bullsh * t.

Her er et annet eksempel. Som jeg har forklart tidligere, gjør ledere som konsekvent bruker militaristiske analogier (som 'business is warfare') elendige forretningspartnere og sprø forhandlere fordi de alltid må 'vinne'.

Hvis du er i en organisasjon der denne typen militær tøff snakk er endemisk, vil hjernen din eventuelt begynne å se hvert problem som en us-versus-them-utfordring. Bedriftstalen lukker sakte tankene dine for alternative tilnærminger. Det har bokstavelig gjorde deg dum.

Det motsatte er også sant, BTW. Å jobbe i et selskap der nye ideer kommer til uttrykk med verve og presisjon, skjerper tankene dine. Det er grunnen til at smarte mennesker liker oppstart hvor bedriftstale blir unngått. Opplevelsen bokstavelig gjør dem smartere.

Så på dette punktet spør du kanskje: Hva om jeg er i en organisasjon som er tung på bedriftens tale? Jobber jeg her dumt?

Vel ja.

Så hvis du er i den situasjonen og tenker å starte ditt eget selskap en gang i fremtiden, vil du kanskje ta spranget før hjernen din blir til bedriftsmush.

hvor gammel er manny montana

Jeg tuller ikke.

Startups grunnlagt av folk som har jobbet flere tiår i et stort firma er dømt til å mislykkes. Jeg har kjent firmaer, vanligvis selvfinansierte, der den tidligere bedriftens grunnlegger kan tippe flytende biz-blab, men ikke kan artikulere hva en kunde måtte ønske seg. Slike firmaer varer aldri lenge.