Hoved Ikoner Og Innovatører Googles medstifter Sergey Brin bygger verdens største fly. Her er hva vi vet så langt

Googles medstifter Sergey Brin bygger verdens største fly. Her er hva vi vet så langt

Horoskopet Ditt For I Morgen

I forrige måned dukket rykter opp om at Google-medstifter Sergey Brin var i hemmelighet å bygge verdens største fly i gigantisk hangar på NASAs Mountain View-anlegg. Det viser seg at du ikke kan holde verdens største noe skjult veldig lenge. Denne helgen har anonymt prosjektpersonell og en tidligere ingeniør på prosjektet delt noen detaljer om Brins revolusjonerende nye flymaskin.

hvor høy er josh tempel

Her er hva vi vet nå:

1. Det er et blimp.

Det ser ut til at det nye håndverket bygges av et Brin-kontrollert selskap kalt LTA Research & Exploration, hvor LTA står for 'lettere enn luft'. Strengt tatt er det nye fartøyet et 'styrbart' eller 'luftskip' - siden blimps er definert som luftskip uten et stivt eksteriør. Brins nye kreasjon har en slags ramme, som angivelig tar opp det meste av NASAs enorme hangar, men det er ikke klart hvor stiv den vil være. (Det viser seg at ikke engang alle Goodyear 'blimps' er faktisk blimps.)

2. Den er over 650 fot lang.

Lengden på denne behemoten er rapportert som 200 meter, som tilsvarer 656 fot. Hvis det ble fullført, ville det gjøre det til det største flyet i verden i dag, selv om luftskip fra 1930-tallet, som Hindenberg, og 785-fots USS Macon var lengre. I likhet med Hindenberg endte Macons karriere dårlig da skipet ble ødelagt av vindskjær i en storm utenfor California. Det er interessant å merke seg at den en gang var basert i de samme Mountain View-hangarene som Brin nå bruker.

3. Den er heliumdrevet.

Innvendige kilder sier at Brin ville ha foretrukket hydrogen, som er mye billigere og har mer løft. Nei, sier FAA, som krever luftskip for å ha ikke-brennbart drivstoff. Det er et resultat av Hindenburg-katastrofen i 1937, da et hydrogendrevet tysk luftskip tok fyr over New Jersey og drepte 35 passasjerer og mannskap og en arbeider på bakken.

4. Hensikten er å levere humanitære forsyninger - og en førsteklasses reiseopplevelse.

Brin, som selv finansierer prosjektet, vil angivelig bruke det til å levere mat og humanitære forsyninger til avsidesliggende steder. Et luftskip er unikt godt egnet for slike oppgaver, siden det verken krever veier eller flyplasser.

Brin ønsker også å bruke den som en 'luftyacht', og gir en bedre reiseopplevelse for langdistanse for seg selv og sin familie enn et jetfly kan. Tradisjonelle luftskip reiser mye saktere enn fly, og øker utsiktene til turer som er mer behagelige enn tradisjonell flyging, men som også tar lengre tid. For å bekjempe den tiden suger, spurte Brin luftfartsingeniør Alan Weston, en tidligere NASA-sjef, om å undersøke alternativer for å gjøre håndverket sitt mye raskere enn de første generasjonene av luftskip.

5. Denne tilnærmingen kan revolusjonere lastetransport.

Det er i det minste synet til Igor Pasternak, en luftskipdesigner som var involvert i tidlige stadier av dette prosjektet og nå jobber med et eget luftskipsdesign. 'Sergey er ganske nyskapende og fremoverlent,' sa han. 'Lastebiler er bare like gode som veiene dine, tog kan bare gå der du har skinner, og fly trenger flyplasser. Luftskip kan levere fra punkt A til punkt Z uten å stoppe noe sted imellom, 'sier han fortalte Vergen .

Det er en grunn til at luftskip ikke allerede brukes til å levere gods: De har et problem med vekt. Avlast et tonn eller to av lasten du leverer, og du må ta et tonn eller to erstatningsvekt for ballast, ellers flyter luftskipet ditt ukontrollabelt oppover, ellers må du dumpe noe av drivstoffet ditt du kan trenge senere. Men Brins nye luftskip vil løse det problemet med et system med interne gassblærer som kan kontrollere oppdriften.

hvor gammel er kortney wilson

Brins luftskip vil angivelig koste mellom $ 100 og $ 150 millioner å bygge. Det kan faktisk sammenlignes ganske gunstig med den oppførte prisen på for eksempel en Boeing kommersiell jetfly . Hvis dette luftskipet fungerer som planlagt - og selvfølgelig er det et stort hvis - Pasternak kan ha rett i at vi vil se mer last levert med luftskip eller blimp i årene som kommer.